Energi til en region i vekst
Geisli Energi planlegger å bygge et solkraftverk på et område som i dag benyttes som plantasje for juletrær. Planområdet ligger i nærheten av gamle Solum prestegård, sør for flyplassen og grusuttaket. Juletraktiviteten er planlagt avviklet i 2025. Geiteryggen solkraftverk kan bidra med mer fornybar kraft i Skien kommune. Foreløpige vurderinger anslår at solkraftverket vil kunne bygges med en kapasitet på 16 megawatt og årsproduksjon på omtrent 16 GWh – 16 millioner kilowattimer, noe som tilsvarer forbruket til drøyt 1000 norske husstander.
Her i Norge vil solkraft harmonere godt med andre fornybare energikilder som vind og vannkraft. Solkraft, vindkraft og vannkraft spiller veldig godt sammen. På vinteren er det mindre sol, men det blåser mer. I de tørreste årene, når vannmagasinene går tomme, vil det være mer solkraft. En god fordeling av energikilder gir jevnere tilgang som igjen medfører jevnere priser.
Geisli ønsker god forankring med kommune og lokalsamfunn. Vi er i dialog med Skien kommune, Telemark fylkeskommune, med naboer og andre berørte lokale interessenter. I dette prosjektet er det ikke påkrevd å sende melding til NVE, men Geisli vil involvere NVE på forhånd og underveis i prosessen.
Geisli Energi har satt som mål å unngå tap av verdifull natur fra vår virksomhet og vil minimere naturinngrep fra en eventuell utbygging. Solkraftverk krever i utgangspunktet ingen endringer i landskapet, ingen større veier eller grunnarbeid, og anlegg kan som regel demonteres uten spor. Et solkraftverk på Geiteryggen vil gi begrensede inngrep, og det er ikke behov for større planering av området.
Åpen kveld 3. desember 2024
Vi ønsker en åpen dialog med alle som har interesse eller føler seg berørt av våre planer om å bygge solkraftverk på Geiteryggen. Det gjør vi gjennom brev, denne nettsiden og aller best, gjennom personlige møter. Derfor inviterte vi til åpen kveld på Solum prestegård for å svare på spørsmål og gi utfyllende informasjon og avklaringer.
Med åpen dør gjennom hele kvelden, kunne publikum komme når det passet dem, stille sine spørsmål og ha sine samtaler i ro og mak. Det ble servert kringle og kaffe som seg hør og bør på en prestegård. Fikk du ikke kommet eller har du mer på hjertet må du bare ta kontakt. Vi vil forsøke å svare så godt vi kan. Nedenfor ser du noen bilder fra kvelden.
Naturkartlegging, ambisjoner og tiltak
Visste du at omtrent halvparten av energibruken i Norge er basert på fossile kilder? Klimagassutslippene i norsk industri var på 10,8 millioner tonn CO2 i 2023, mens utslippene fra transportsektoren var 15,7 millioner tonn. For å kutte utslippene her i Norge, må fossil energi erstattes med fornybar energi. Solkraft er i dag den rimeligste og raskest voksende kilden til kraft globalt. Klimaendringene er en stor trussel mot naturen og det biologiske mangfoldet, og fornybar kraft er avgjørende for å stanse klimaendringene.
Prosjektet på Geiteryggen har som mål å minimere tap av verdifull natur med et langsiktig mål om netto null tap (jmf. Naturavtalen og EUs bærekraftsdirektiv). Verdensbanken har utviklet bærekraftstandarder (IFC-standard) som brukes naturkartlegging. I følge denne standarden er det områder med naturlige og kritiske habitater som defineres som verdifull natur. For modifisert habitat, som her på Geiteryggen, ligger det en mulighet for å gjøre tiltak for å forbedre biomangfold på stedet.
Modifiserte habitater har redusert eller fraværende verdi for naturmangfoldet. F.eks: plantasjeskog, infrastruktur og bygninger, oppdyrka mark og arealer dominert av fremmede arter. Naturlige habitater har noe verdi for naturmangfoldet. Eksempler er arealer hvor ingen verdifulle naturtyper er påvist,«hverdagsnatur». Kritiske habitaterdefineres som arealer med middels, høy og svært høy verdi i veilederen for onsekvensutredninger. - Vårt arbeid med natur er basert på grundige og omfattende faglige utredninger, tiltakshierarkiet (se modellen nedenfor), naturregnskap på prosjektnivå og styringssystem for natur.
Naturkartlegging viser at prosjektområdet i all hovedsak består av modifisert habitat. Fagrapport for naturmangfold er under utarbeiding og vil ligge til grunn for konsekvensutredningen. Fageksperter har levert råd om tiltak for å styrke biomangfoldet i planområdet, og ulike
alternativer er under vurdering, som f.eks:
- Plante stedegne trær (f.eks hassel, rogn og gråor) for å skjerme innsyn til solpaneler fra kulturminner som Solum kirke og Solum prestegård.
- Opprette artsrik beitemark for sau under solcelleanlegget. Beite med sau holder vegetasjonen nede.
- Tilrettelegge for truede insekter som er knyttet til sand og styrke lokal forekomst av for eksempel rødliste arten ullurt.
- Vurdere tiltak for utvalgte fuglearter, f.eks. sette opp hekke-kasser.
Tiltakshierarkiet hjelper i planleggingen av prosjektet slik at vi kan prioritere de riktige tiltakene og ta gode beslutninger (se modellen nedenfor).
Solum prestegård – et sted for samfunnsbygging
Helt siden 1349 har prestegården ved Solum kirke huset residerende kapellaner med kone og barn, men gjennom historien har prestegårdenes funksjon vært mye mer enn et hjem for prestefamilier. Prestegården var ofte et sentrum i lokalmiljøet og fungerte som for eksempel samlingssted og fattigkasse. For mange var det å gå for presten og lære sin katekisme den eneste utdannelsen de fikk.
I mange hundre år måtte man til København for å studere teologi. Presten var ofte den eneste i bygda med utdanning og den eneste som hadde besøkt utlandet. Han var også en kilde for nyheter fra andre land, og sammen med velsignelser fikk lokalbefolkningen siste nytt og tips om nye kornsorter og nye teknikker i landbruket. Vi vet at innføring av poteten til Norge kom nettopp via prestene.
Solum prestegård er i dag i bruk som skolegård - en alternativ opplæringsarena som gir motivasjon til læring. I dag har Allstad tre prestegårder som drives som skolegård, og har blinket ut et titalls flere som vil egne seg til denne bruken. Rauland prestegård står for tur og åpner et tilbud fra neste høst.
Vi er alle ulike, og ikke alle finner sin plass i tradisjonelle klasserom. Gjennom skolegårder utforsker og utnytter barna andre egenskaper, og finner andre innganger til det å lære. Elevene går på vanlig skole, men får tilbud om f.eks. en fast dag på skolegård i uka. Ny forskning, bl.a. på Hommedal skolegård i Grimstad, viser verdien av slike tilbud. Å unngå frafall fra grunnleggende utdanning har en stor samfunnsøkonomisk gevinst og en enorm verdi for den enkelte.
Gamle spor – kulturminner ved Solum kirke
De eldste skriftlige kildene som omtaler en Soleimar kirkia, er fra midten av 1300-tallet. Den nåværende kirka ble innviet i 1766. Siden den gang har den blitt renovert flere ganger, blant annet har kirketårnet blitt revet og reist igjen flere ganger.
Opplysningsvesenets fond (dagens Allstad) stilte med gunstige lån til restaurering av kirken og vil fortsette å bidra til kirke-bevaring. I 2024 ble et nytt kirkebevarings-fond etablert under Riksantikvaren. Dette skal bidra til restaurering og vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirker, og Solum kirke er omfattet av denne ordningen. Utbytte fra Allstad vil årlig, i sin helhet, gå til å bygge opp bevaringsfondet. Slik vil inntekter skapt i ulike lokalsamfunn kunne komme lokalsamfunnene til gode.
Men Kirken er langt fra det eldste kulturminnet i området. Her er rester av hulveier som har eksistert siden bronse-alderen (1700-500 år f.Kr.).
Litt mer kuriøst men like fullt historisk interessant, er det at vi i prestegårdshagen finner Norges eldste lerketre. Presten Jacob von der Lippe var prest i Solum i 33 år, fra 1772 til 1805. Han hadde med seg frø, og plantet flere lerketrær for å undersøke om de ville vokse og hvilken eventuell bruksverdi de kunne få for Grenlandsdistriktet. Minst ett av disse står fremdeles.
I dag er det Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som gjør lignende forskning på flere av Allstads prestegårdsareal rundt i landet.
Gjennom tilgjengelige kilder, karttjenester og befaringer har vi kartlagt området rundt Solum kirke og prestegård, slik at vi kan ta hensyn til og ta vare på kulturminnene i området best mulig. Vi skal selvsagt ikke bygge noe på kulturminner, men vil plante busker og trær som begrenser innsyn fra blant annet kirken og prestegården.
